TomasHVM
Swordsman
Jeg definerer rollespill som kunst. Det ligger ikke noe høytflyvende i det, men det avføder gjerne debatt. Derfor vil jeg gjerne skrive litt om dette her, slik at debatten om Det Balanserte Manifest kan brukes til manifestet, ikke til en debatt rundt kunst-begrepet.
La meg forklare hvorfor jeg mener det ikke er høytflyvende å kalle seg "kunstner":
Jeg er gjerne er pretensiøs i min teoretisering og høytflyvende i mitt idearbeid, men jeg er jordnær og kjølig i vurdering av egne produkter. Det gjelder også rollespillene jeg skaper. I det jeg lager ser jeg kun etter én ting: kvalitet. Jeg forventer av meg selv at jeg skal klare å leve opp til høye kvalitetskrav i alle deler av et verk.
Mange tror at kunst handler om inspirasjon og fantasi. Det er en myte at dette er det eneste du trenger, og den myten dyrkes helst blant ikke-kunstnere. Jeg er kunster innen flere medier, og har i grunnen aldri møtt en seriøs kunstner som ikke har fremhevet at arbeidet (og arbeidets metodikk) er minst 90% av verkets grunnlag. Selv sitter jeg ikke og venter på inspirasjonen. Jeg skriver hele tiden, uansett, og jeg sitter alene og jobber.
Det er med andre ord ikke noe stort og mystisk noe å være "en kunstner". Kunstneren jobber ofte alene, og det produktet han skaper er i veldig stor grad utsatt for offentlighetens kritikk. Både ensomheten og kritikken kan være vond å takle, så ”kunstnerglorien” blir fort tung å bære. Det skal innrømmes at noen kunstnere gjør det til en del av sin kunst å provosere frem slik kritikk, og stå imot den med innbitt stahet (også kalt "kunstnerisk integritet"), men dette er ikke et vesentlig trekk ved kunsten, eller noen forutsetning for den.
Det er kunstens vesen å beherske et medium, å uttrykke seg gjennom det, og å oppsøke et publikum for det man skaper. Å provosere til kritikk er en måte å oppsøke sitt publikum på, og en måte som med rette kan diskuteres, men det er altså ikke "kunst" som sådan å være provoserende eller uforståelig.
Å beherske et medium
Dette krever vilje til å underkaste seg begrensningene i mediet, og overvinne dem. Men det krever i like stor grad tålmodighet, lærevilje og arbeidsvilje. Det krever store mengder arbeidsvilje!
Å uttrykke seg gjennom et medium
Et mål for mange kunstnere er å beherske mediet, slik at man kan oppnå spontanitet og flyt i bruken av det. Kunstnerens tillærte "fingerspitzgefühl" frigjør arbeidsprosessen. Dette gjør det lettere å vurdere både åpne og skjulte kvaliteter i det temaet man bearbeider.
Å oppsøke et publikum
Noen kunstnere har problemer med å forholde seg til dette punktet, fordi de ønsker å dyrke sin egen uavhengighet, fordi de ser på det som del i en kommersialisering, eller fordi de er så sære og såre i møtet med samfunnet, at de helst skyr det. Likevel er dette en del av kunstens vesen. Kunsten skapes for et publikum, og har sin viktigste funksjon i møtet med et publikum. I forhold til rollespill er dette dobbelt viktig, siden rollespillets "publikum" er medskapere i kunstverket. Uten deres medvirkning eller samspill er rollespillet i beste fall en interessant teoretisk øvelse.
Mine råd til unge spillskapere er derfor disse:
- Betrakt deg selv som en kunstner!
- Jobb hardt, mestre mediet ditt, og utfordre deg selv!
- Husk at din fremste kunst er å få andre til å skape noe!
La meg forklare hvorfor jeg mener det ikke er høytflyvende å kalle seg "kunstner":
Jeg er gjerne er pretensiøs i min teoretisering og høytflyvende i mitt idearbeid, men jeg er jordnær og kjølig i vurdering av egne produkter. Det gjelder også rollespillene jeg skaper. I det jeg lager ser jeg kun etter én ting: kvalitet. Jeg forventer av meg selv at jeg skal klare å leve opp til høye kvalitetskrav i alle deler av et verk.
Mange tror at kunst handler om inspirasjon og fantasi. Det er en myte at dette er det eneste du trenger, og den myten dyrkes helst blant ikke-kunstnere. Jeg er kunster innen flere medier, og har i grunnen aldri møtt en seriøs kunstner som ikke har fremhevet at arbeidet (og arbeidets metodikk) er minst 90% av verkets grunnlag. Selv sitter jeg ikke og venter på inspirasjonen. Jeg skriver hele tiden, uansett, og jeg sitter alene og jobber.
Det er med andre ord ikke noe stort og mystisk noe å være "en kunstner". Kunstneren jobber ofte alene, og det produktet han skaper er i veldig stor grad utsatt for offentlighetens kritikk. Både ensomheten og kritikken kan være vond å takle, så ”kunstnerglorien” blir fort tung å bære. Det skal innrømmes at noen kunstnere gjør det til en del av sin kunst å provosere frem slik kritikk, og stå imot den med innbitt stahet (også kalt "kunstnerisk integritet"), men dette er ikke et vesentlig trekk ved kunsten, eller noen forutsetning for den.
Det er kunstens vesen å beherske et medium, å uttrykke seg gjennom det, og å oppsøke et publikum for det man skaper. Å provosere til kritikk er en måte å oppsøke sitt publikum på, og en måte som med rette kan diskuteres, men det er altså ikke "kunst" som sådan å være provoserende eller uforståelig.
Å beherske et medium
Dette krever vilje til å underkaste seg begrensningene i mediet, og overvinne dem. Men det krever i like stor grad tålmodighet, lærevilje og arbeidsvilje. Det krever store mengder arbeidsvilje!
Å uttrykke seg gjennom et medium
Et mål for mange kunstnere er å beherske mediet, slik at man kan oppnå spontanitet og flyt i bruken av det. Kunstnerens tillærte "fingerspitzgefühl" frigjør arbeidsprosessen. Dette gjør det lettere å vurdere både åpne og skjulte kvaliteter i det temaet man bearbeider.
Å oppsøke et publikum
Noen kunstnere har problemer med å forholde seg til dette punktet, fordi de ønsker å dyrke sin egen uavhengighet, fordi de ser på det som del i en kommersialisering, eller fordi de er så sære og såre i møtet med samfunnet, at de helst skyr det. Likevel er dette en del av kunstens vesen. Kunsten skapes for et publikum, og har sin viktigste funksjon i møtet med et publikum. I forhold til rollespill er dette dobbelt viktig, siden rollespillets "publikum" er medskapere i kunstverket. Uten deres medvirkning eller samspill er rollespillet i beste fall en interessant teoretisk øvelse.
Mine råd til unge spillskapere er derfor disse:
- Betrakt deg selv som en kunstner!
- Jobb hardt, mestre mediet ditt, og utfordre deg selv!
- Husk at din fremste kunst er å få andre til å skape noe!