UTDYPING av rådene til spillskapere
Her følger en utdyping av mine råd til spillskapere. Jeg håper disse rådene kan gi svar på spørsmål mange sliter med i sin spillskaping, og at de kan være en hjelp for unge spillskapere som syns det er vanskelig å skrive spillene ferdig.
<font size="3"> - Betrakt deg selv som en kunstner</font size>
Dette har med selvbildet ditt å gjøre, stolthet, vilje til å stå frem og fortelle om innholdet i og viktigheten av det du gjør. Og det farger din innstilling til det du gjør. Definerer du deg som kunstner sier du at arbeidet med rollespillene er noe du tar høyst alvorlig, at du ser utfordringer i skapingen av rollespill som er verdt å bruke tid og krefter på, og at du ser verdier i skapingen og bruken av rollespill som er større enn de folk til nå har vært klar over. Å betrakte seg selv som kunstner har altså mindre med inspirasjon og fantasi å gjøre, og mer med profesjonalisme.
<font size="3"> - Jobb hardt, mestre mediet ditt, og utfordre deg selv </font size>
Det er ikke mulig å løse en så komplisert og utfordrende oppgave som å lage et rollespill, uten å jobbe hardt og mye. Dete har svært mange unge spillskapere oppdaget. De har debattert rollespill med høy sigarføring, og kastet vrak på det meste av gamle spill, men når de har begynt arbeidet med å lage det de tror skal bli "bedre enn noe før dem", viser det seg at dette er langt vanskeligere enn de kunne forestille seg. Mange av dem blir forbausende stille etter en stund, og vi hører ikke mer om spillene deres. Jobbingen blir for tøff, og de gir opp.
Så du må jobbe hardt for å komme noen vei med rollespillet ditt, og du må jobbe hardt for å mestre mediet. Som i andre medier er det ikke sikkert at det første spillet du lager blir bra. Kanskje må du lage noen spill før du kjenner mediet godt nok til å skape de virkelig gode rollespillene. Det kan også hende at det første spillet du lager ville blitt et veldig bra spill, om du bare mestret mediet bedre. Noen få, noen veldig-veldig få, lager gode spill med en gang.
Å utfordre seg selv handler om å alltid strekke deg etter noe bedre. Det trenger ikke være noe nytt, slik Troberg hevder, men du kan ikke komme noen vei med spillene dine om du ikke utfordrer deg selv. Du må møte vanskene når du skriver et spill. Du må møte dem med tro på deg selv. Du må sette opp ambisiøse mål for hva dine rollespill skal få til, og så prøve med all din kraft å nå disse målene.
Å utfordre seg selv handler altså om å piske seg selv til innsats når det gjelder som aller mest. Det er når arbeidet ditt står stille, når du ikke klarer å få det til, når du fortviler over ambisjoner som krymper... - det er da din fremtid som spillskaper avgjøres. Klarer du utfordringen, finner løsninger og gjør rollespillet ditt ferdig, da er du en ekte spillskaper.
Det er en tøff målestokk, men den er fordømt ærlig! Så forvent ikke å få noe gratis. Du må skjerpe deg, piske deg frem, drive deg mot målet. Og du må være villig til å sluttføre noe som ikke ble det du trodde! Spillene du lager blir aldri slik du tror!
Du må alltid satse på å gjøre jobben ferdig!
<font size="3"> - Husk at din fremste kunst er å få andre til å skape noe </font size>
Dette er grunnen til at jeg "kaster bort" så mye tid, så mye energi, og så mye av mitt knstneriske talent på rollespill. Rollespill handler ikke bare om at jeg, som kunstner, skal gi andre en opplevelse, eller forteller dem noe, eller vise frem noe jeg har skapt. Rollespill handler om å få andre til å skape noe, og det er i mine øyne en voldsomt utfordrende begrensning, samtidig som det gir fantastiske muligheter. Jeg kan ikke lage hvilke spill jeg vil, fordi jeg alltid må få med meg spillerne. Det er de som skal bruke spillene, og derfor må de forstå dem, og vite hva de skal gjøre.
Det er spillerne som skal skape selve dramaet, i spillsamlinger der øyeblikkets kunst dyrkes, og aldri kan reproduseres. Som spillskaper gir jeg dem dramatiske redskaper, ideer, råd og støtte, og så lar jeg dem skape sine egne dramaer.
Dette er et fantastisk dilemma, syns jeg, og et dilemma som gjør at jeg har større tro på rollespill enn på noe annet medium. Spillskapere er nødt til å utvikle en forståelse for vanlige folks forestillingsevne og verbale kyndighet, og de er nødt til å aktivisere disse talentene i folk på en positiv måte. De må gjøre sitt s¨publikum til medspillere, medskapere, og de må overlate til spillerne selv å skape dramaet. Selv får spillskaperen ikke en gang være med og se sluttproduktet. Det er en enorm utfordring!
Dette var altså en utdyping eller forklaring av mine råd til unge spillskapere. Rådene baserer seg på min erfaring som spillskaper (jeg har laget rundt 20 rollespill), min erfaring som konsulent for rollespill, og min erfaring som leder av kurs for unge spillskapere.
Håper noen har nytte av dem.
