TomasHVM
Swordsman
I et innlegg på rollspel-forumet skrev jeg:
Spillskaperen er en skapende kunstner. I denne sammenhengen er det er ingen forskjell på det en spillskaper gjør og det en forfatter gjør.
Krille svarte:
...eller möjligen en skapande ingenjör, beroende på synsätt.
Nettopp!
Jeg burde kanskje skrevet: I denne sammenhengen er spillskaperen en skapende kunstner, og det var altså hva jeg mente. her snakker jeg altså om at spillskaperen er en kunstner, ikke en ingeniør, nettopp på grunn av "synsättet".
Ser vi det i relasjon til andre kunstformer, og i relasjon til hvem som fortjener støtte fra det offentlige, er det ingen forskjell på en spillskaper og en forfatter (eller andre skapende kunstnere). Skaperen av et rollespill har en like utfordrende og viktig oppgave som andre skapende kunstnere, og fortjener dermed statens oppmerksomhet og støtte.
Vårt "synsätt" i dette spørsmålet bør være praktisk, og ta i betrekning at vi (både svensker og nordmenn) lever i en blandingsøkonomi der staten har tatt på seg å støtte kulturarbeidere av alle slag, slik at våre kunst/kultur-tradisjoner kan opprettholdes og utvikles (viktig). Rollespillene er faktisk en viktig del av dette bildet, fordi de er en ny uttrykksform.
Spillskapere som ikke innser dette, fordi de har et problem med begrepet "kunst", sparker ben under sine egne muligheter, og mulighetene til spillskapere som følger etter dem. Det må de bare slutte med. Om "kunst" smaker vondt for deg, får du ta deg sammen og svelge likevel!
I den samme debatten på rollspel-forumet skrev Erik "Nightowl":
själv tycker jag inte om fokuserandet på speldesignerns skapande roll eftersom det drar bort uppmärksamhet från skapande rollspelare och spelledare.
Problemet med dette er at i dag lider spillskaperens under alt for lite oppmerksomhet. Det er alt for stor oppmerksomhet rundt spilledere og spillere, i forhold til spillskaperne. Oppmerksomheten rundt spillskaperen er så liten at han faktisk er "usynlig" for mange spillere (jfr: "Systemet har ingen betydning").
Jeg mener altså at fokuset på spilledere og spillere er stort nok i de fleste rollespill-miljøer. Spillerne lider ikke under noen mangel på slik oppmerksomhet. Det er heller slik at det store fokuset på spillerne, skygger for noe av den oppmerksomheten spillskaperen burde få.
Dette er også et problem for rollespillet som medium. Spillskaperne er de som skaper rollespillene, og som utvikler disse videre. Dersom de ikke får støtte, går denne utviklingen veldig mye langsommere. De får rett og slett ikke tid til å utvikle seg som spillskapere, til å forske seriøst i mediet rollespill, og til å skape nye gode rollespill. Nye rollespill blir til på tross av forholdene som hersker. De skapes på fritiden, fordi spillskapere er villige til å ofre svært mye. Når vi vet at deres arbeid er like utfordrende og viktig som arbeidet til andre folk, som får masse støtte, er dette helt unødvendig.
Jeg må si at jeg ble svært overrasket over å høre at Sverige ikke har støtteordninger for spillskapere, når dere tross alt har Sverok, og mange vellykkede utgivelser av rollespill. Dette bør dere ærlig talt rette på! Jeg tror at det er noe spillskaperne på denne gruppen er de rette til å arbeide med. Det er dere som ligger i startgropen til å bli spillskaperne som om noen år får statsstipender for å jobbe med det dere elsker...
Det er viktig å huske at slike støtteordninger har eksistert lenge, og at de bygger på viktige nøkkelbegreper. "Kunst" og "kultur" er to av disse begrepene. Det er ikke opp til oss rollespillere å fortelle staten hva den skal kalle det den støtter gjennom sine ordninger. Kaller staten det "kunst", og vi vet at vi driver med det (spillskapere = forfattere), bør vi være smarte nok til å kalle oss "kunstnere".
I denne sammenhenger må vi rett og slett insistere på at rollespill er en kunstform, og at spillskaperen er en kunstner, for i det hele tatt å komme på banen. Det er først når vi slipper innenfor disse nøkkelbegrepene at vi kan forlange penger!
Og da kan du få mye penger! Fordi du er spillskaper kan du få et femårig arbeidsstipend, altså full lønn for å sitte og lage spill i fem år! Andre folk får det for å sitte og skrive dårlige bøker, så hvorfor skal ikke du?
Er du klar over hvor lang tid fem år er? Og er du klar over hvor viktig det er å ha tid til å fordype seg, møte de tunge utfordringene, skrive de tekstene du ellers aldri vil klare å fullføre? Tiden gir deg muligheten til å prøve og feile, og til å prøve på nytt! Tiden gir deg muligheten til å sitte og tenke, diskutere, skjerpe deg, og så skape noe som ingen har sett før. Tiden er veldig viktig for deg, fordi den kan gi deg muligheten til å skape det rollespillet du alltid har drømt om!
Tenk deg at du har fem år, med full lønn, til å skape rollespill...
Spillskaperen er en skapende kunstner. I denne sammenhengen er det er ingen forskjell på det en spillskaper gjør og det en forfatter gjør.
Krille svarte:
...eller möjligen en skapande ingenjör, beroende på synsätt.
Nettopp!
Jeg burde kanskje skrevet: I denne sammenhengen er spillskaperen en skapende kunstner, og det var altså hva jeg mente. her snakker jeg altså om at spillskaperen er en kunstner, ikke en ingeniør, nettopp på grunn av "synsättet".
Ser vi det i relasjon til andre kunstformer, og i relasjon til hvem som fortjener støtte fra det offentlige, er det ingen forskjell på en spillskaper og en forfatter (eller andre skapende kunstnere). Skaperen av et rollespill har en like utfordrende og viktig oppgave som andre skapende kunstnere, og fortjener dermed statens oppmerksomhet og støtte.
Vårt "synsätt" i dette spørsmålet bør være praktisk, og ta i betrekning at vi (både svensker og nordmenn) lever i en blandingsøkonomi der staten har tatt på seg å støtte kulturarbeidere av alle slag, slik at våre kunst/kultur-tradisjoner kan opprettholdes og utvikles (viktig). Rollespillene er faktisk en viktig del av dette bildet, fordi de er en ny uttrykksform.
Spillskapere som ikke innser dette, fordi de har et problem med begrepet "kunst", sparker ben under sine egne muligheter, og mulighetene til spillskapere som følger etter dem. Det må de bare slutte med. Om "kunst" smaker vondt for deg, får du ta deg sammen og svelge likevel!
I den samme debatten på rollspel-forumet skrev Erik "Nightowl":
själv tycker jag inte om fokuserandet på speldesignerns skapande roll eftersom det drar bort uppmärksamhet från skapande rollspelare och spelledare.
Problemet med dette er at i dag lider spillskaperens under alt for lite oppmerksomhet. Det er alt for stor oppmerksomhet rundt spilledere og spillere, i forhold til spillskaperne. Oppmerksomheten rundt spillskaperen er så liten at han faktisk er "usynlig" for mange spillere (jfr: "Systemet har ingen betydning").
Jeg mener altså at fokuset på spilledere og spillere er stort nok i de fleste rollespill-miljøer. Spillerne lider ikke under noen mangel på slik oppmerksomhet. Det er heller slik at det store fokuset på spillerne, skygger for noe av den oppmerksomheten spillskaperen burde få.
Dette er også et problem for rollespillet som medium. Spillskaperne er de som skaper rollespillene, og som utvikler disse videre. Dersom de ikke får støtte, går denne utviklingen veldig mye langsommere. De får rett og slett ikke tid til å utvikle seg som spillskapere, til å forske seriøst i mediet rollespill, og til å skape nye gode rollespill. Nye rollespill blir til på tross av forholdene som hersker. De skapes på fritiden, fordi spillskapere er villige til å ofre svært mye. Når vi vet at deres arbeid er like utfordrende og viktig som arbeidet til andre folk, som får masse støtte, er dette helt unødvendig.
Jeg må si at jeg ble svært overrasket over å høre at Sverige ikke har støtteordninger for spillskapere, når dere tross alt har Sverok, og mange vellykkede utgivelser av rollespill. Dette bør dere ærlig talt rette på! Jeg tror at det er noe spillskaperne på denne gruppen er de rette til å arbeide med. Det er dere som ligger i startgropen til å bli spillskaperne som om noen år får statsstipender for å jobbe med det dere elsker...
Det er viktig å huske at slike støtteordninger har eksistert lenge, og at de bygger på viktige nøkkelbegreper. "Kunst" og "kultur" er to av disse begrepene. Det er ikke opp til oss rollespillere å fortelle staten hva den skal kalle det den støtter gjennom sine ordninger. Kaller staten det "kunst", og vi vet at vi driver med det (spillskapere = forfattere), bør vi være smarte nok til å kalle oss "kunstnere".
I denne sammenhenger må vi rett og slett insistere på at rollespill er en kunstform, og at spillskaperen er en kunstner, for i det hele tatt å komme på banen. Det er først når vi slipper innenfor disse nøkkelbegrepene at vi kan forlange penger!
Og da kan du få mye penger! Fordi du er spillskaper kan du få et femårig arbeidsstipend, altså full lønn for å sitte og lage spill i fem år! Andre folk får det for å sitte og skrive dårlige bøker, så hvorfor skal ikke du?
Er du klar over hvor lang tid fem år er? Og er du klar over hvor viktig det er å ha tid til å fordype seg, møte de tunge utfordringene, skrive de tekstene du ellers aldri vil klare å fullføre? Tiden gir deg muligheten til å prøve og feile, og til å prøve på nytt! Tiden gir deg muligheten til å sitte og tenke, diskutere, skjerpe deg, og så skape noe som ingen har sett før. Tiden er veldig viktig for deg, fordi den kan gi deg muligheten til å skape det rollespillet du alltid har drømt om!
Tenk deg at du har fem år, med full lønn, til å skape rollespill...