TomasHVM
Swordsman
Troberg ba meg om å utdype et punkt om profesjonell spilledelse i en annen tråd. Åpner denne tråden for å lette diskusjonen om dette.
Jeg spiller rollespill med barn (9-16 år), på ettermiddagene og kveldene i uken. Foreldrene betaler (1200 Nok for 10 spillinger pr. barn), og de gir meg mye skryt for opplegget ("opplegget" er vanlig rollespill, med et tradisjonelt fantasy spill: Fabula). Barna liker det også, samtidig som mange av dem har stor nytte av den skriftlige og muntlige språk-stimuleringen. Og de får selvsagt trent opp fantasimusklene sine (de musklene som gjør at hjernen går rundt).
Oppstart
Jeg har gjort dette siden 1996. Jeg startet opp på en fritidsordning for elevene på en skole der jeg arbeidet. Senere sendte jeg ut innbydelse til andre fritidsordninger i Oslo (jeg bor her), og startet opp flere steder. Det kostet selvsagt litt å gjøre dette, og jeg fikk ikke veldig mye respons, men nok til at det fyllte min tilgjengelige tid. De siste årene har jeg spilt på ett eneste sted, der en foreldregruppe har organisert det hele for meg, så jeg har stort bare møtt opp til spillinger, og fått betalt.
Grunnen til at jeg lyktes med å få igang dette, er at jeg skrev et godt flyveblad. I flyvebladet fremhevet jeg rollespillets mange positive sider for barn (de er faktisk mange, og svært positive), og jeg var nøye med å presentere meg selv. Jeg skrev ingenting om overdrevne rykter eller redsel for at rollespill leder til satanisme eller slikt (stort sett avfeier jeg slike innspill når de kommer, ved å si at de ligger så langt fra virkeligheten at det er uinteressant å diskutere dem).
Inspirasjon
Grunnen til at jeg har fortsatt så lenge, er at det er veldig inspirerende! Barn er morsomme å spille med, ikke bare fordi de reagerer så sterkt på gamle rollespill-klisjeer, men fordi de reagerer sterkt uansett. De følger med, og de engasjerer seg, og de diskuterer, de agerer og de reagerer direkte på det som skjer. Også gjør jeg det fordi det er med på å utvikle Rollespillet Fabula videre. Jeg må hele tiden fornye meg, finne på nye ting, nye miljøer å utforske, nye scenarier som kan fylle de mange spillingene, og det er bra for mitt prosjekt med Fabula.
Scenarier
Jeg spiller 2-2,5 timer hver gang, én gang hver uke for hver gruppe (4-6 grupper), og kjører normalt kampanjer på 10-30 spillinger. Scenariene er enten svært korte og effektive, for å passe inn i én spilling, eller så er de av mer normal type, og kjøres over flere spillinger.
Det er liten forskjell på de scenarier jeg kjører for barn og de jeg kjører for voksne. Det finnes noen "voksne" konflikter (forretningsliv, politikk, samliv), som jeg ikke bruker som basis for kampanjene med barna, men som vi likevel kan spille ut i enkelt-scener og scenarier. Utover dette er innholdet det samme.
Rollespillet preges selvsagt av barnas ideer om hva som er rett og riktig å gjøre i forskjellige situasjoner, men også der er spillet veldig likt det jeg gjør med voksne spillere. Jeg "mater" (se forklaring nedenfor) gjerne spillerne mine med opsjoner, mulige løsninger på moralske dilemmaer, og slike opsjoner er barn like flinke til å bruke som voksne.
Konklusjon
Alt i alt er dette en fortreffelig jobb for meg. Det gir en bi-inntekt som kommer godt med. Det ligger nær nok det jeg egentlig gjør (skriver bøker og lager rollespill), til at jeg ønsker å fortsette med det. Møtet med barna og deres livlige personligheter, inspirerer meg mye!
Jeg anbefaler det virkelig for den som er voksen nok til å sette pris på dette, og gjøre seg nytte av det. For den som trenger litt inspirasjon til fortsatt arbeid med rollespill, er det svært nyttig. For en student som trenger en bi-inntekt, go som liker barn, er det en veldig fin ting å gjøre.
* - Å mate -
Å "mate" vil si at spillederen kommer med innspill når spillerne diskuterer hva de skal gjøre. Et typisk innspill er å peke på muligheter spillerne har oversett, men som rollene deres burde se. Et annet innspill er å komme med spørsmål om rollens forhold til en valgt løsning, for å problematisere valget for rollen. Et helt annet innspill er å informere om konkrete forhold i fantasiverden; geografi, historie, folkeskikk, konflikter, forhold som kan påvirke rollenes valg i denne situasjonen. Alle disse innspillene, og måten spillederen serverer dem på, er en del av matingen. Jeg kaller det "mating" fordi det "feeds the conflict".
Jeg spiller rollespill med barn (9-16 år), på ettermiddagene og kveldene i uken. Foreldrene betaler (1200 Nok for 10 spillinger pr. barn), og de gir meg mye skryt for opplegget ("opplegget" er vanlig rollespill, med et tradisjonelt fantasy spill: Fabula). Barna liker det også, samtidig som mange av dem har stor nytte av den skriftlige og muntlige språk-stimuleringen. Og de får selvsagt trent opp fantasimusklene sine (de musklene som gjør at hjernen går rundt).
Oppstart
Jeg har gjort dette siden 1996. Jeg startet opp på en fritidsordning for elevene på en skole der jeg arbeidet. Senere sendte jeg ut innbydelse til andre fritidsordninger i Oslo (jeg bor her), og startet opp flere steder. Det kostet selvsagt litt å gjøre dette, og jeg fikk ikke veldig mye respons, men nok til at det fyllte min tilgjengelige tid. De siste årene har jeg spilt på ett eneste sted, der en foreldregruppe har organisert det hele for meg, så jeg har stort bare møtt opp til spillinger, og fått betalt.
Grunnen til at jeg lyktes med å få igang dette, er at jeg skrev et godt flyveblad. I flyvebladet fremhevet jeg rollespillets mange positive sider for barn (de er faktisk mange, og svært positive), og jeg var nøye med å presentere meg selv. Jeg skrev ingenting om overdrevne rykter eller redsel for at rollespill leder til satanisme eller slikt (stort sett avfeier jeg slike innspill når de kommer, ved å si at de ligger så langt fra virkeligheten at det er uinteressant å diskutere dem).
Inspirasjon
Grunnen til at jeg har fortsatt så lenge, er at det er veldig inspirerende! Barn er morsomme å spille med, ikke bare fordi de reagerer så sterkt på gamle rollespill-klisjeer, men fordi de reagerer sterkt uansett. De følger med, og de engasjerer seg, og de diskuterer, de agerer og de reagerer direkte på det som skjer. Også gjør jeg det fordi det er med på å utvikle Rollespillet Fabula videre. Jeg må hele tiden fornye meg, finne på nye ting, nye miljøer å utforske, nye scenarier som kan fylle de mange spillingene, og det er bra for mitt prosjekt med Fabula.
Scenarier
Jeg spiller 2-2,5 timer hver gang, én gang hver uke for hver gruppe (4-6 grupper), og kjører normalt kampanjer på 10-30 spillinger. Scenariene er enten svært korte og effektive, for å passe inn i én spilling, eller så er de av mer normal type, og kjøres over flere spillinger.
Det er liten forskjell på de scenarier jeg kjører for barn og de jeg kjører for voksne. Det finnes noen "voksne" konflikter (forretningsliv, politikk, samliv), som jeg ikke bruker som basis for kampanjene med barna, men som vi likevel kan spille ut i enkelt-scener og scenarier. Utover dette er innholdet det samme.
Rollespillet preges selvsagt av barnas ideer om hva som er rett og riktig å gjøre i forskjellige situasjoner, men også der er spillet veldig likt det jeg gjør med voksne spillere. Jeg "mater" (se forklaring nedenfor) gjerne spillerne mine med opsjoner, mulige løsninger på moralske dilemmaer, og slike opsjoner er barn like flinke til å bruke som voksne.
Konklusjon
Alt i alt er dette en fortreffelig jobb for meg. Det gir en bi-inntekt som kommer godt med. Det ligger nær nok det jeg egentlig gjør (skriver bøker og lager rollespill), til at jeg ønsker å fortsette med det. Møtet med barna og deres livlige personligheter, inspirerer meg mye!
Jeg anbefaler det virkelig for den som er voksen nok til å sette pris på dette, og gjøre seg nytte av det. For den som trenger litt inspirasjon til fortsatt arbeid med rollespill, er det svært nyttig. For en student som trenger en bi-inntekt, go som liker barn, er det en veldig fin ting å gjøre.
* - Å mate -
Å "mate" vil si at spillederen kommer med innspill når spillerne diskuterer hva de skal gjøre. Et typisk innspill er å peke på muligheter spillerne har oversett, men som rollene deres burde se. Et annet innspill er å komme med spørsmål om rollens forhold til en valgt løsning, for å problematisere valget for rollen. Et helt annet innspill er å informere om konkrete forhold i fantasiverden; geografi, historie, folkeskikk, konflikter, forhold som kan påvirke rollenes valg i denne situasjonen. Alle disse innspillene, og måten spillederen serverer dem på, er en del av matingen. Jeg kaller det "mating" fordi det "feeds the conflict".
